Snart blir trafikken over norske fjorder elektrisk

- Vi gjør fremtiden elektrisk

Verdens første batteridrevne ferge er snart klar for norske fjorder. Denne miljøvennlige og kostnadseffektive fergen er fremtidens transportløsning til sjøs.

Verdens første elektriske bilferge

Copyright: Norled

  • media title1
  • media title2
  • media title3

    Siden starten har Siemens jobbet med å finne teknologiske og innovative løsninger for å sikre en bærekraftig fremtid, og fremtiden er definitivt elektrisk! Derfor har vi nå, i samarbeid med Fjellstrand verft og Norled-rederiet, utviklet verdens første batteridrevne ferge. Fergen skal krysse Norges lengste fjord, Sognefjorden, fra januar 2015.

    I tillegg til å spare Norled, som vil drifte fergestrekningen, for millioner i dieselomkostninger, vil også miljøet bli spart for 1 million liter diesel i året. Dette er derfor en vinn-vinn-situasjon for både forretningsliv og miljø, og Siemens er en pådriver og pioner for å finne løsninger som gjør at disse interessene sammenfaller.

    Den første bil- og passasjerfergen har plass til 120 biler og 360 passasjerer, og vil gå i rute mellom Lavik og Oppedal, en overfart på omlag 20 minutter. Og dette er bare starten!

     

    Stort potensial

    - Vi har utviklet en relativt enkel løsning på noe mange har sett på som en teknologisk utfordring. Med denne løsningen sparer vi kostnader til en relativt dyr utbygging av elektrisk infrastruktur. Vi er stolte av å ha løst denne nøtten, og det har vært kjempespennende å jobbe med. Vi tror dette åpner mulighetene for flere slike ferger både i Norge og internasjonalt, sier Odd Moen, prosjektleder i Siemens Marine & Shipbuilding.

     

    En nøtt å knekke

    Selv om prosjektet har vært en suksess, har det ikke vært uten utfordringer og prøvelser underveis.

    - For det første måtte man sørge for nok elektrisk kraft i batteriene om bord i båten og integrasjonen i det elektriske fremdriftsanlegget. Samtidig var det behov for hurtiglading i land for å fylle opp batteriene den korte tiden som fergen ligger ved kai. Dessuten er det elektriske nettet ikke normalt dimensjonert for slik hurtiglading i utkantstrøk. Løsningen ble tre batteripakker. En ombord i båten, og en på hvert fergeleie. Batteripakkene i land lades kontinuerlig og tappes raskt over i batteriene i båten når den ligger ved land. Dermed sikrer vi en bedre utnyttelse av det eksisterende høyspentnettet. Alternativet hadde vært å bygge en ny høyspentlinje, sier Moen.

     

    Mer fakta om den elektriske fergen

    • Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet utlyste en konkurranse i 2010, der vinneren av konkurransen om å utvikle en løsning for elektriske fergedrift ville få konsesjon på drift i minst fem år.

    • Det viktigste har vært å designe et skrog med lav motstand og vekt bygget i aluminium. En ferge i aluminium har halvparten av vekten av en ferge bygget i stål, og et almuminiumsskrog varer gjerne det dobbelte.

    • Batteripakken ombord benytter de nye litium-ione-batteriene som kan vise til en energitetthet på omlag 100Wh/kg, mens de tradisjonelle blybatteriene har en energitetthet på 24Wh/kg.

    • Fergen vil bare bruke 200 kWh per tur. Det tilsvarer bare fire dagers strømforbruk i en vanlig norsk husholdning.

    • En elektrisk ferge vil bruke omlag 2 millioner kWh i året, mens en vanlig ferge som går på diesel vil bruke 1 million diesel i året. Ved å bruke elektrisitet reduserer man altså "drivstoffkostnadene" med 80 prosent.

    • Fergen er 180 meter lang og 20 meter bred.