Tools

Siemens NorgeSiemens Norge

Oslo står overfor en rekke utfordringer i årene fremover. Med en sterk befolkningsvekst vil byen oppleve et økende behov for energi og stadig flere miljømessige utfordringer. Midt i den rivende utviklingen finnes det heldigvis gode miljøløsninger.

Oslo ble i 2009 kåret til Europas tredje mest miljøvennlige by av European Green City Index. Selv om Oslo kommer godt ut i undersøkelsen har byen store ambisjoner. Innen 2030 ønsker byen å halvere klimagassutslippet, og innen 2050 har Oslo et mål om å være klimagassnøytral.

Bellona og Siemens har i samarbeid med Oslo kommunesett på hva slags potensial byen har for å senke energibruken. Rapporten viser at Oslos potensial for kutt i energiforbruk og klimagassutslipp er betydelig. Hele 4 TWh energi kan frigjøres og CO2-utslippet kan kuttes med 423.000 tonn.
  

Bergen har som langsiktig målsetning å bli en klimanøytral by. Sammen med 12 andre byer deltar kommunen i samarbeidet ”Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø”, som er igangsatt av Regjeringen. Framtidens byer har fire innsatsområder: areal- og transport, stasjonær energi, forbruksmønster og avfall og tilpasning til klimaendringer. Bergen har en rekke prosjekter innen alle innsatsområdene. Prosjektperioden varer i 6 år, fra 2009 til 2014.

Som Norges nest største by har også Bergen mye å hente på energieffektivisering. Ved å ta i bruk moderne energieffektiv teknologi kan Bergen redusere det stasjonære energiforbruket med 29 prosent - uten at det går utover innbyggernes levestandard eller komfort, viser rapporten.
  
     

Trondheim kan spare 22 prosent av energiforbruket ved smartere bruk av energi, viser en rapport utarbeidet av Trondheim kommune, Bellona og Siemens. Rapporten er en del av Trondheim SmartCity prosjektet hvor hele formannskapet i kommunen står bak ambisjonen om å bli verdens smarteste by når det gjelder energibruk.

Rapporten viser at ved å benytte moderne, tilgjengelig teknologi kan det spares energi tilsvarende 22 prosent av byens stasjonære energiforbruk.
  

Den norske bygningsmassen står for omtrent 40 prosent av Norges totale energiforbruk. Undersøkelser fra internasjonale storbyer viser at bygningsmassen har størst potensiale for å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Med tanke på Norges ambisjoner som en fremtredende miljønasjon, fremstår bygningsmassens energiforbruk som lite effektivt og miljørettet. Det er et paradoks at svært lønnsomme investeringer i energieffektivisering ikke utløses.

Barrierestudien viser at så lenge dagens investeringsbarrierer ikke bygges ned, vil en storstilt energieffektivisering av den norske byggmassen trolig ikke bli gjennomført.
   

Ved hjelp av effektiviseringstiltak kan Norge frigjøre hele 20 prosent av Norges strømforbruk, viser en Energieffektiviseringsrapport fra Bellona og Siemens. Dette tilsvarer absolutt alt strømforbruk i én million husstander.

- Økte avgifter og endret livsstil er ikke eneste mulighet for å redde miljøet. Rapporten fra Bellona og Siemens viser at teknologien kan gjøre jobben for oss. Vi trenger ikke å vente på utvikling av ny teknologi, men vi kan frigjøre store mengder energi ved å benytte teknologi som allerede finnes, sier Per Otto Dyb, adm. direktør i Siemens AS.

  

Vannkraft (mulig besparing 8-10 TWh)


Vannkraft står for 99 prosent av produksjonen. 50 prosent av maskineriet er eldre enn 40 år. Turbiner og generatorer kan skiftes ut og vannressursene kan utnyttes bedre.

Industri (mulig besparing 3,6 TWh)


60 prosent av industriens kraftforbruk kommer fra elektriske motorer. Bruk av avanserte styringssystemer for elektriske motorer gir 30 prosent reduksjon i energiforbruket tilsvarende 2,6 TWh.


Transmisjon (stort potensial)


10 prosent av energien går tapt i nettet. Det tilsvarte 12 TWh i 2005. Det finnes et betydelig potensial for modernisering av overføringsnettet gjennom større opprustningsaktivitet.

Bygninger (mulig besparing 8,4 TWh)


Bygninger står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Det gjennomsnittlige forbruket i Norge har ligget på 82 TWh de siste 10 årene. Det finnes et betydelig effektiviseringspotensial for husholdninger og tjenesteytende sektor.



Andre områder som kan energieffektiviseres


Innen transportsektoren kan gammel teknologi skiftes ut og erstattes med nye energibesparende løsninger. Oslos nye T-baner og Flytoget sparer eksempelvis store mengder energi med ny teknologi.